Denne siden gir en introduksjon til hvorfor vi har reserver, hvilket formål de har, Statnetts rolle og hvordan du kan delta for å levere reserver.
Hva er reserver og hvorfor har vi de?
Kraftsystemet må til enhver tid være i balanse for å sikre at frekvensen er 50Hz. Dersom produksjonen ikke tilsvarer forbruket, vil frekvensen endre seg. Reservemarkedene er viktige verktøy for å sikre balansen i systemet.
Hvis frekvensen synker kan produksjonen økes eller forbruket reduseres for å motvirke endringen. Skjer det motsatte, altså at frekvensen øker, kan produksjonen reduseres eller forbruket økes.
Hvilke typer reserver finnes?
I Norge bruker vi fire forskjellige typer reserver og alle fire aktiveres på ulike tidspunkt for å skape en jevn balansering:
- Raske frekvensreserver (FFR)
- Primærreserver (FCR)
- Sekundærreserver (aFFR)
- Tertiærreserver (mFRR)
Les mer om de ulike reservene.
Ved en endring i frekvensen er det de raske frekvensreservene som reagerer først. Formålet med FFR er å bremse frekvensendringen. På bransjespråk heter denne reserven fast frequency reserves og forkortes FFR.
Deretter trer primærreservene inn for å stanse frekvensendringen og stabilisere frekvensen på et nytt nivå. På bransjespråk heter denne reserven frequency containment reserves og forkortes FCR.
Sekundærreservene skal så bringe frekvensen tilbake til normalbåndet. På bransjespråk heter denne reserven automatic frequency restoration reserves og forkortes aFRR.
Sist ut er tertiærreservene som opprettholder balansen inntil en ny balanse mellom produksjon og forbruk nås i kraftmarkedet. På bransjespråk heter denne reserven manual frequency restoration reserves og forkortes mFRR.
Hva er Statnett sin rolle?
Statnett er systemansvarlig i Norge. Det innebærer at Statnett har det overordnede ansvaret for å koordinere driften av kraftsystemet. Å sikre balanse i kraftsystemet og at systemet har nødvendige systembærende egenskaper er to viktige oppgaver som følger av dette ansvaret.
Norge er i et felles synkronområde med Finland, Sverige og Sjælland i Danmark. Det betyr at kraftsystemet i hele dette området har samme frekvens. Dersom det oppstår en ubalanse ett sted vil det påvirke frekvensen i hele synkrområdet.
Fordelingen av hvor mange reserver Statnett må kjøpe avtales derfor i en felles nordisk avtale. Avtalen bestemmer hvor mye Statnett må kjøpe inn og tilsvarer etterspørselen i de ulike reservemarkedene i Norge.
Det stilles også krav til den geografiske plasseringen av reservene. Statnett må altså sikre at det er nok tilgjengelige reserver til å alltid kunne holde kraftsystemet i balanse, og at reservene er geografisk fordelt på en måte som ikke skaper utfordringer for driften.
Hva er mulighetene for å delta?
Reservene sikres i kapasitetsmarkeder, og sikrer at det er tilstrekkelig med tilgjengelig ressurser som kan respondere om frekvensen endrer seg. I driftstimen må aktører med forpliktelse i kapasitetsmarkedet reagere automatisk eller delta i tilhørende aktiveringsmarked (gjelder for mFRR). Eventuelle fysiske responser blir komponensert i tillegg til kapasitetsinntekten.
I Reservemarkedskalkulatoren kan du se hvor mye du kan tjene basert på priser et år tilbake i tid. På nettsiden Hvordan bli med i reservemarkedene er det overordnede forklaringer om hvordan man kan bli leverandør av reserver (BSP eller BRP).
Figuren under viser en overordnet tidslinje for deltakelse i kraft- og reservemarkende. Kapasitetene kjøpes typisk (unntatt andre oppkjøptsrunde i FCR-N) før kraftmarkedene klareres. Deltakelse i kapasitetsmarkedene og faktisk aktivert energi i driftstimen, enten det er automatisk (FFR, FCR, aFRR) eller gjennom et aktiveringsmarked (mFRR), blir kompensert separat.
Alle markeder baserer seg på marginalprisprinsippet. Marginalpriskonseptet betyr at alle bud prises til sin marginalkostnad, og alle aksepterte bud får betalt prisen for det dyreste aksepterte budet.
Endringer fremover
I de nærmeste årene skjer det et fundamentalt skifte i aFRR- og mFRR-markedene gjennom innføring av en ny nordisk balanseringsmodell (NBM).
NBM innebærer felles nordiske kapasitetsmarkeder for aFRR og mFRR, og tilkobling av norske og nordiske aktiveringsmarkeder til europeiske plattformene for aFRR og mFRR (PICASSO og MARI).