Hva er reserver?
Kraftsystemet må til enhver tid være i balanse for å sikre at frekvensen er 50Hz. Dersom produksjonen ikke tilsvarer forbruket, vil frekvensen endre seg.
Planlegging av kraftforbruket starter i god tid før kraften skal brukes. Finansielle og langsiktige kontrakter kan inngås flere måneder eller år før selve driften, mens klarering i spotmarkedet, intradagmarkedet og reservemarkedene skjer dagen før og inn mot driften.
Aktørene skal så langt det er mulig alltid handle seg i balanse. De resterende ubalansene må håndteres forløpende i driftsøyeblikket ved hjelp av reserver.
Reservemarkedene håndterer ubalansene i kraftsystemet
Ubalanser og feil må håndteres av Statnett, som systemansvarlig, som kjøper ulike produkter i reservemarkeder. Her får aktørene betalt for å justere sitt forbruk eller produksjon når det er behov for det.
Reservemarkedene er derfor viktige verktøy for å sikre balansen i systemet. Den vanligste bruken av reserver er knyttet til ubalanser. Ubalanser i kraftsystemet kan skyldes prognoseavvik eller strukturelle avvik mellom planer for produksjon og utveksling av energi, og faktisk forbruk.
Et eksempel på en type ubalanse er når det blåser litt mer eller mindre enn værmeldingen tilsa. Hvis det blåser mindre håndteres ubalansen med at vannkraftproduksjonen fyller avviket, for eksempel. Dette er en av mange forskjellige måter å håndtere slike ubalanser som oppstår hele tiden i kraftsystemet, men frekvensavviket er som regel begrenset.
Skulle det oppstå feil i kraftsystemet, som for eksempel utfall på en ledning i forbindelse med uvær, kan frekvensen endre seg mye og raskt. Hvis en slik situasjon oppstår trenger Statnett større mengder av reserver for å stabilisere systemet. Slike hendelser skjer svært sjeldent, men en sikker strømforsyning er uansett avhengig av at vi til enhver tid har reserver tilgjengelig for å håndtere alle typer ubalanser og feil.
Hvilke typer reserver finnes?
I Norge bruker vi fire forskjellige typer reserver og alle fire aktiveres på ulike tidspunkt for å skape en jevn balansering:
Hva skjer når ubalansen oppstår i kraftsystemet?
Når en ubalanse oppstår i kraftsystemet aktiveres først de de raske frekvensreservene bremser frekvensendringen ubalansen skaper.
Etter at frekvensendringen er bremset, aktiveres primærreservene for å stanse frekvensendringen og stabilisere frekvensen på et nytt nivå.
Med en stabilisert frekvens aktiveres sekundærreservene som skal så bringe frekvensen tilbake til normalbåndet.
Etter at frekvensen er kommet tilbake på normalbåndet aktiveres tertiærreservene som opprettholder balansen inntil en ny balanse mellom produksjon og forbruk nås i kraftmarkedet.
Hva er Statnett sin rolle?
Statnett er systemansvarlig i Norge. Det innebærer at Statnett har det overordnede ansvaret for å koordinere driften av kraftsystemet. Å sikre balanse i kraftsystemet og at systemet har nødvendige systembærende egenskaper er to viktige oppgaver som følger av dette ansvaret.
Norge er i et felles synkronområde med Finland, Sverige og Sjælland i Danmark. Det betyr at kraftsystemet i hele dette området har samme frekvens. Dersom det oppstår en ubalanse ett sted vil det påvirke frekvensen i hele synkrområdet.
Fordelingen av hvor mange reserver Statnett må kjøpe avtales derfor i en felles nordisk avtale. Avtalen bestemmer hvor mye Statnett må kjøpe inn og tilsvarer etterspørselen i de ulike reservemarkedene i Norge.
Det stilles også krav til den geografiske plasseringen av reservene. Statnett må altså sikre at det er nok tilgjengelige reserver til å alltid kunne holde kraftsystemet i balanse, og at reservene er geografisk fordelt på en måte som ikke skaper utfordringer for driften.
Endringer fremover
Det foregår for tiden et arbeid med å oppdatere de tekniske kravene til flere av reservene, og mer informasjon om dette kan finnes på de tilhørende produktsidene over.
I de nærmeste årene skjer det et fundamentalt skifte i aFRR- og mFRR-markedene gjennom innføring av en ny nordisk balanseringsmodell (NBM).
NBM innebærer felles nordiske kapasitetsmarkeder for aFRR og mFRR, og tilkobling av norske og nordiske aktiveringsmarkeder til europeiske plattformene for aFRR og mFRR (PICASSO og MARI).