Gjennom programmet Nordic Balancing Model (NBM) samarbeider de fire nordiske TSOene blant annet om å automatisere regulerkraftmarkedet. Denne delen av NBM-programmet heter “Automated mFRR energy activation market” og omhandler fremtidens regulerkraftmarked.

Raskere flytendringer, høyere oppløsning i markedene, mer utveksling med nabolandene og Europa både i energi- og balansemarkedene, og nye aktører i balansemarkedene gjør at dagens løsninger og prosesser for mFRR-aktiveringsmarkedet ikke lenger er tilstrekkelige. Prosessene må automatiseres og det kreves endringer i hvordan markedet er satt opp. Bl.a. er dette avgjørende for innføring av finere tidsoppløsning i energi- og balansemarkedene Norden. Løsningen opprettholder effektiviteten ved at de billigste budene blir aktivert først, og at tilgjengelig overføringskapasitet utnyttes samtidig som overføringsgrensene mellom områdene overholdes.

I stedet for en manuell vurdering av regulerkraftbehov, vil datamaskiner analysere og bestille etter behov. Når vi samtidig går over til 15 minutters tidsoppløsning vil følgende prosess kjøres hvert kvarter:

  1. En ubalanseprognose kalkulerer prognostisert underskudd/overskudd av kraft i hvert budområde
  2. Lastflytanalyse for hver periode
    • Bud som vil føre til overlast på linjer filtreres ut
    • Bud som må aktiveres for å unngå overlast identifiseres
  3. En felles algoritme for Norden velger ut de mest samfunnsøkonomisk rasjonelle budene basert på ubalanseprognose og tilgjengelig kapasitet mellom budområder
  4. Budaktiveringer for kommende periode sendes ut til aktører

Kort sagt vil en datamaskin vurdere om det er behov for regulerkraft i hvert budområde, og så aktivere tilgjengelige ressurser basert på tilgjengelig kapasitet i transmisjonsnettet.

 

Hvordan påvirker dette aktører?

Hyppigere meldingsutveksling

Overgangen fra balansering på times- til kvartersoppløsning vil føre til hyppigere aktiveringsmeldinger til aktører. I dag videreføres aktiverte bud automatisk til neste time – i fremtidens løsning aktiveres bud kun for et kvarter av gangen, og en ny aktivering for neste periode fører til ny aktiveringsmelding. Det vil ikke lenger være mulig å sette ny start- eller stopptid i svarmelding.


Nye budegenskaper (budattributter)

Når en datamaskin skal velge bud blir kravene til utforming av disse budene strengere. En rekke nye budegenskaper introduseres for at budene skal være maskinlesbare og samtidig kunne gi aktører mulighet til å detaljere begrensninger og mulighetsrom på deres reguleringsressurser. Dette krever en ny prosess for utforming av bud fra aktører. For detaljert informasjon om budegenskaper og detaljer rundt disse henvises det til "Ofte stilte spørsmål" og implementasjonsguiden lenket under.

 

Strengere tekniske krav

Med hyppigere aktiveringer og nye budegenskaper er det ikke lenger mulig for Statnetts operatører å ringe ut bestillinger for hver periode. Dette medfører høyere krav til oppetid på løsninger som elektronisk aktivering og ECP. Disse kravene er til enhver tid beskrevet i vilkår for regulerkraftmarkedet og implementasjonsguiden for mFRR markedet. Statnett har også gitt ut en guide for hvordan man kan sette opp et ECP-endepunkt med forventet 99,9% oppetid som er listet i lenkene nederst på siden.

 

En ny reguleringshverdag

Summen av disse forandringene gir en ny normal for regulerkraftmarkedet. Vi oppfordrer til å gå gjennom materialet som er samlet i lenkene under for å bedre forstå forandringene som kommer. Det blir jevnlig arrangert informasjonsmøter (både nasjonale "ISB-møter" og nordiske webinarer), vennligst ta kontakt på BSP@statnett.no om du ønsker invitasjon til disse.

 

Ofte stilte spørsmål om mFRR

  • Hva er budegenskaper?

    Budegenskaper er ekstrainformasjon som legges på et bud for å detaljere mulighetsrom og begrensninger på en aktiveringsressurs. Følgende budegenskaper er felles for Norden:

    • Minimumsvolum – om budet har et satt volum som er det minste som kan delaktiveres
    • Udelelige bud – om delaktivering av volum ikke er mulig
    • Eksklusiv gruppe - gruppe av bud der bare ett av dem kan aktiveres
    • Multipart - gruppe av bud som må aktiveres i prisrekkefølge, fra lavest til høyest pris (parent/child)
    • Teknisk linking - linking av bud i påfølgende perioder for å indikere samme underliggende ressurs
    • Conditional linking - linking av bud i to eller tre påfølgende perioder for å hensynta aktiveringer gjort i første og/eller andre periode
    • Direkteaktivering - om et bud er tilgjengelig for direkteaktivering
    • Periodeskift - om et bud er tilgjengelig for periodeskift

    Statnett tilbyr i tillegg følgende attributter i Norge:

    • Varighet - maksimalt antall perioder ressursen kan aktiveres sammenhengene
    • Hviletid - minimum antall perioder som ressursen ikke kan aktiveres på nytt igjen etter aktivering
    • Inclusive bid - hvis et bud er aktivert, så må et annet bud også aktiveres
    • Aktiveringstid – hvis budet kan aktiveres raskere enn 15 minutter skal dette angis i budet

    For mer detaljert informasjon som budegenskapene henvises det til implementasjonsguiden.

  • Hva er forskjellen på planlagt aktivering og direkteaktivering?

    Planlagte aktiveringer er aktiveringer som sendes ut i den vanlige prosessen som kjøres hver kvarter.

    Direkteaktiveringer kan sendes ut når som helst og brukes for å håndtere uforutsette hendelser i kraftsystemet.

    Om bud er tilgjengelige for direkteaktiveringer, bestemmes av aktør ved bruk av budegenskaper.

  • Hva er periodeskift?

    Periodeskift erstatter produksjonsflytting. Periodeskift betyr volum de fem eller ti første eller siste minuttene i en periode.

    Periodeskift er en egen budegenskap som sier om et bud kan brukes til dette eller ikke. Det vil være en egen budegenskap for periodeskift start (aktiveres kun i starten av kvarteret) og periodeskift slutt (aktiveres kun i slutten av kvarteret).

    Planlagt aktivering for kommende periode prioriteres i budutvelgelsen. Men om et bud med attributten periodeskift ikke ble aktivert for perioden, kan det bli aktivert som periodeskift. Budet blir altså håndtert på akkurat samme måte i den vanlige budutvelgelsen uavhengig av om denne budegenskapen er aktivert eller ikke.

  • Kreves det automatisk aktivering på reguleringsressurs?

    Ved hyppigere aktiveringer og kortere aktiveringstid kan det være vanskelig for operatør å levere på oppsatte krav. Statnett oppfordrer derfor til automatisk aktiveringer på ressurs etter mottatt aktiveringsmelding, men stiller ingen direkte krav til dette.

  • Hvem gjelder de nye kravene for?

    Kravene gjelder for alle aktører som er eller planlegger å være aktive i regulerkraftmarkedet fra tidspunktet hvor nye krav trer i kraft.

    Med aktive menes i denne sammenheng å frivillig sende inn regulerkraftbud. Uten å gjøre nødvendige implementasjoner, vil det ikke være mulig å delta i regulerkraftmarkedet.

    Det presiseres at Statnett som systemansvarlig fortsatt vil ha mulighet til å fatte vedtak for å opprettholde forsyningssikkerheten uavhengig av om aktør er aktiv i regulerkraftmarkedet.

Her finner du mer informasjon