Statnett-konsernets underliggende resultat etter skatt i første halvår 2021 var 862 millioner kroner, mens tilsvarende resultat de første seks månedene i fjor var 1209 millioner kroner.
Driftsinntektene var noe høyere første halvår i år, sammenlignet med fjoråret, med 5 279 millioner kroner i år mot 4 776 millioner i fjor. Samtidig økte driftskostnadene fra 3 173 millioner kroner i fjor til 4 240 millioner kroner i år.
- Nedgangen i underliggende resultat skyldes i hovedsak svært høye kraftpriser hittil i år mens det i 2020 var historisk lave kraftpriser. Høyere volum relatert til overføringstap og økning i andre driftskostnader som følge av høyere aktivitet slo også inn her, sier Knut Hundhammer, CFO og konserndirektør i Statnett.
Regnskapsmessig resultat etter skatt for konsernet ble 590 millioner kroner i 1. halvår 2021 mens tilsvarende resultat de første seks månedene i fjor var 1 121 millioner kroner. Statnetts mindreinntektssaldo økte med 349 millioner kroner i 1. halvår.
Konsernets regulerte inntekter
Konsernets driftsinntekter er i hovedsak regulert ved at RME setter en grense for tillatt inntekt.
RME publiserte den 14. april en rapport om beregning av Statnetts kostnadsnorm, som innebærer endringer i hvordan Statnetts inntektsramme skal beregnes – altså hvor mye nettleie Statnett kan ta inn. Endringene gir ingen større utslag for inntektsrammen for startåret 2021.
Med bakgrunn i de økonomiske konsekvensene av Covid-19 for norske forbrukere og næringsliv har Statnett redusert nettleien til sine direktekunder med 24 prosent for 2021 sammenlignet med 2020.
Det grønne taktskiftet er en realitet
Første halvår 2021 har Statnett behandlet like mange tilknytningssaker som i hele 2020.
Det grønne taktskiftet er en realitet og gir navn til Statnetts nye strategi som styret vedtok i juni.
- Statnett skal levere sikker strømforsyning og legge til rette for bærekraftig verdiskapning på veien mot nullutslippssamfunnet. Denne omstillingen går stadig raskere, og Statnett må planlegge, utvikle og drifte et kraftsystem som er rustet for opp mot 220 TWh kraftforbruk i 2050 sammenlignet med 140 TWh i dag, forklarer Knut Hundhammer.
Rekordhøyt strømforbruk, kraftproduksjon og strømpris
Driftssituasjonen har til tross for korona pandemien vært tilfredsstillende gjennom første halvår 2021 med en stabil innenlandsk system- og anleggsdrift.
Det ble i løpet av første halvår registrert rekordhøyt strømforbruk flere ganger i Norge. Januar bød også på rekordstor kraftproduksjon. Kaldt vær, økte gasspriser på kontinentet, og høyere CO2-kostnad sendte i tillegg strømprisen til et rekordhøyt nivå i store deler av perioden.
Store byggeprosjekter gjennomføres som planlagt
I første halvår 2021 investerte Statnett totalt 3 231 millioner kroner, sammenlignet med 3 351 millioner kroner i tilsvarende periode i 2020. Dette inkluderer idriftsatte nettprosjekter, prosjekter under utførelse, IKT og øvrige investeringer, samt kjøp av nettanlegg fra andre netteiere. Forventet investeringsnivå for hele 2021 er på om lag 6,8 milliarder kroner.
Den undersjøiske mellomlandsforbindelsen NordLink mellom Norge og Tyskland ble satt i ordinær drift i mars måned og ble offisielt åpnet den 27. mai. Forbindelsen har en kapasitet på 1400 MW og er 623 kilometer lang.
Arbeidet med å legge den undersjøiske mellomlandsforbindelsen North Sea Link mellom Norge og England ble ferdigstilt den 15. juni og testing har pågått gjennom sommeren. Prøvedrift er planlagt startet opp 1. oktober 2021. Forbindelsen har en kapasitet på 1400 MW, er 720 km lang og er verdens lengste undersjøiske strømkabel.