Myndighetene setter hvert år en øvre ramme for hvor store inntekter Statnett totalt kan ta inn fra nettleie og flaskehalsinntekter. Inntekter utover rammen (merinntekter), skal betales tilbake til kundene i form av lavere nettleie. De ekstraordinære inntektene bidrar derfor ikke til å løfte Statnetts underliggende resultat.

Underliggende resultat etter skatt ble i 2021 på 1 474 millioner kroner. Dette er en nedgang fra 2020-resultatet på 2 079 millioner kroner. Det regnskapsmessige resultatet, altså resultatet før merinntekten er trukket fra, ble i fjor på 3 307 millioner kroner. Tilsvarende tall i 2020 var 2 697 millioner kroner.

Høye priser og store prisforskjeller

-2021 ble nok et ekstraordinært år i kraftmarkedet. Vi kom fra 2020 med ekstremt lave priser til 2021 som endte med et prisnivå vi ikke tidligere har sett, forteller CFO og konserndirektør for Økonomi og virksomhetsstyring i Statnett, Knut Hundhammer. De store prisforskjellene mellom land og prisområder ga svært høye flaskehalsinntekter. Samtidig gjorde høye priser at det ble dyrere å kjøpe inn tjenester for å opprettholde balansen i kraftsystemet og de fysiske tapene i strømnettet ble dyrere.

Konsernets regnskapsmessige driftsinntekter var 14 412 millioner kroner i 2021, sammenlignet med 10 761 millioner kroner i 2020. Flaskehalsinntektene økte fra 2 408 mill. kroner i 2020 til 5 658 mill. kroner i 2021. De totale driftskostnadene var 9 566 mill. kroner i 2021, mot 6 893 mill. kroner året før. Høye kraftpriser bidro til at kostnader for systemtjenester økte med 905 mill. kroner, fra 600 mill. kroner i 2020 til 1 505 mill. kroner i 2021, og kostnadene for fysiske tap i nettet økte med 1 493 mill. kroner, fra 253 mill. kroner i 2020 til 1 746 mill. kroner i 2021.

Forbrukstariffen settes til 0 på grunn av høye inntekter

Ved utgangen av 2021 var akkumulert merinntekt, altså inntekt over den tillatte inntekten myndighetene har gitt, på 2 410 millioner kroner.

-Fjorårets høye inntekter sammen med våre prognoser for flaskehalsinntekter for inneværende år, gjorde at vi reduserte nettleien for forbruk med 4 milliarder kroner i 2022. Det har vi gjort ved å sette transmisjonsnettets del av forbrukstariffen til 0 fra 1. april 2022, forteller Hundhammer.

Fortsatt store investeringer i nettet

For å sikre strømforsyningen og legge til rette for verdiskaping og gode klimaløsninger, har Statnett hatt et relativt høyt investeringsnivå det siste tiåret. Investeringene var i 2021 på 6 121 millioner kroner, mot 7 299 millioner kroner året før. Til tross for koronapandemien har det vært god fremdrift i Statnetts utbyggingsprosjekter.

Statnetts strategi "Det grønne taktskiftet" viser hvilket ambisjonsnivå som er nødvendig for å posisjonere kraftsystemet for å møte nasjonale og internasjonale klimamål.

-Med vår nye strategi for å tilrettelegge for det grønne taktskiftet, vil vi fortsette med et høyt investeringsnivå. Vi ser for oss investeringer på 60-100 milliarder kroner de neste ti årene, sier Hundhammer. -I tillegg til nettanlegg blir det behov for omfattende digitalisering for å sikre en stabil strømforsyning når uregulerbar kraftproduksjon blir en større del av tilgangen på energi samtidig som avhengigheten av strøm øker. Dette gjøres med fokus på høy sikkerhet og bærekraft.

Usikkerhet som følge av krigen i Ukraina

Krigen i Ukraina setter Europa i en utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon, der usikkerhet knyttet til energiforsyningen gir økte gass- og strømpriser. -Dette påvirker også kraftmarkedet og energisituasjonen i Norge, sier Hundhammer. - Vi legger til grunn at Europas behov for å redusere avhengigheten av russisk gass vil kunne ha stor påvirkning på tempoet i omlegging til fornybar energiforsyning. Statnett følger denne situasjonen tett.