Strømoverføringene internt i Norge økte i juli, mens netto eksport til utlandet ble redusert. Mer strøm gikk i retning det sørligste prisområdet (NO2) internt og import fra Sør-Sverige bidro også her. Det gjorde at NO2 endte med netto import til området samlet sett. Dette er det området som i størst grad har hatt lavere fyllingsgrad i vannmagasinene.
Prisforskjellene var fortsatt store mellom nord og sør, i tillegg til at prisforskjellen økte mellom prisområdene i Sør-Norge. Dette sammen med økt overføring av strøm ga rekordhøye flaskehalsinntekter internt i Norge på mer enn 2,2 milliarder kroner i juli måned.
Samtidig er prisforskjellene mot landene rundt oss fortsatt store i perioder, og dette ga rundt 0,7 milliarder kroner i flaskehalsinntekter. Nær 0,3 milliarder kroner skyldes prisforskjellen mot Sverige, der vi den siste tiden har hatt eksport fra overskuddsområdene i nord, mens Norge har importert strøm i sør fra svenskene.
Samlet sett er flaskehalsinntektene for juli nær 3 milliarder kroner og over året har inntektene vært 11,5 milliarder kroner. Til sammenligning var flaskehalsinntektene i fjor samlet sett 5,3 milliarder kroner.
Statnetts ekstraordinære inntekter på grunn av de store prisforskjellene skal i sin helhet tilbakeføres til strømkundene over tid. Derfor ble forbrukstariffen som går til Statnett satt til 0 i februar i år, noe som innebar at norske strømbrukere, inkludert industrien, får nærmere 4 milliarder kroner i redusert nettleie i 2022. Alle flaskehalsinntekter skal over tid bidra til redusert nettleie.
Statnetts ekstrainntekter skal tilbake til nettkundene | Statnett