- Det er fortsatt en veldig uvanlig situasjon i kraftmarkedet og det er tidvis store prisforskjeller mellom land og områder. Det gir store flaskehalsinntekter, også når vi importerer kraft. Flaskehalsinntektene er med på å gjøre at vi kan holde nettleien lavere enn det den ellers ville vært, sier konserndirektør og CFO Cathrine Lund Larsen i Statnett.
Flaskehalsinntektene på 21,7 milliarder kroner i 2022 er de høyeste flaskehalsinntektene Statnett har hatt på et år noensinne. I hele 2021 var de samlede flaskehalsinntektene til sammenligning 5,3 milliarder kroner.
Flaskehalsinntekter oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris, både til andre land og mellom prisområder i Norge. Over halvparten av flaskehalsinntektene i 2022, tilsvarende ca. 12 milliarder kroner, kom fra innenlands nett. Dette har bakgrunn i større prisforskjell enn vanlig mellom landsdelene. Prisforskjellene internt i Norge var høyest i juli, august og september.
De øvrige flaskehalsinntektene på i overkant av 9 milliarder kroner kom fra inntekter på forbindelsene til andre land. Inntektene var størst på forbindelsene til Sverige, etterfulgt av Tyskland og Storbritannia.
Nettkundene får lavere kostnader
Hvert år settes en inntektsramme for Statnett av NVEs reguleringsmyndighet for energi (RME). Denne rammen setter taket for hvor mye Statnett kan hente inn gjennom tariffer og flaskehalsinntekter. Dersom tariffinntekter og flaskehalsinntekter overstiger inntektsrammen får vi en såkalt merinntekt. Denne merinntekten skal tilbakeføres kundene gjennom reduksjon i nettleien fremover.
I april 2022 vedtok Statnett å sette fastleddet i forbrukstariffen til null, og 31. oktober ble energileddet fastsatt med en makspris på 35 øre/ kWh for energitapet. Statnett har også betalt ut 5,9 milliarder kroner av merinntekten til nettselskaper i 2022. Samlet sett ga dette nettkundene rundt 11 milliarder kroner i lavere kostnader i 2022.
Statnett har besluttet at null i fastledd for forbruk videreføres ut 2023, noe som vil utgjøre rundt 5 milliarder kroner. Energiledd med makspris 35 øre/kWh videreføres også, og effekten av dette vil avhenge av utviklingen i kraftprisen. I tillegg utbetaler Statnett 2,3 milliarder kroner til nettselskaper i første kvartal 2023.
- Det er viktig for oss å finne løsninger som sikrer at disse inntektene kommer tilbake til nettkundene. Ved å sette forbrukstariffen til null og innføre en makspris på energileddet ble nettleien fra Statnett svært mye lavere enn det den ellers ville blitt, sier Cathrine Lund Larsen.