Økt behov for å fornye og oppgradere strømnettet i Innlandet

Hovedstrømnettet i Innlandet ble stort sett bygd på 1950- og 1960-tallet og består hovedsakelig av kraftledninger og -stasjoner med et spenningsnivå på 300 kilovolt.

- Vi fornyer gamle anlegg for å sikre strømforsyningen og øke kapasiteten til produksjon og forbruk i Innlandet. Vår plan er oppgradere strømnettet hele veien fra Sunndalsøra til Oslo fra 300 til 420 kilovolt spenningsnivå. Det vi gi en ny generasjon strømnett som kan transportere nær 40 prosent mer kraft enn dagens anlegg, sier konserndirektør for Kraftsystem og marked i Statnett, Gunnar G. Løvås.

- Vi bygger et framtidsrettet strømnett for de neste 100 årene, både på vestsiden og østsiden av Mjøsa, som har høyere kapasitet og sikkerhet, fortsetter Løvås.

Og det er det behov for. Etterspørselen etter nettkapasitet i Innlandet har økt kraftig siden forrige områdeplan. Det er planer om ny næringsvirksomhet, i all hovedsak datasentre og elektrifisering hos eksisterende næringsaktører som øker forbruket. Det er også omfattende planer om ny kraftproduksjon, mest solkraft og noe vindkraft.

- Vi ser en markant økning i forespørsler om forbruk og produksjon. Tallene viser nær en dobling fra dagens forbruk og produksjon. Det er høye tall. Hovedstrømnettet i området er gammelt og må fornyes, men nå haster det mer enn før. Vi er i gang med dette arbeidet og vil styrke vår innsats fremover, sier Løvås.

Vi er i gang med nettutviklingen i Innlandet

Siden forrige områdeplan er Statnett er i gang med flere prosjekter for å opprettholde dagens forsyningssikkerhet og øke kapasiteten for å knytte til mer forbruk og produksjon i Innlandet.

Gjennomførte og pågående prosjekter (trinn 1)

• Temperaturoppgradering av kraftledningene Vågåmo-Øvre Vinstra-Fåberg og Minne-Eidskog er gjennomført
• Ny Skyberg transformatorstasjon har fått konsesjon og er under bygging
• Fornye og øke transformeringskapasiteten i Rendalen transformatorstasjon
• Ny 420 kilovolt (kV) kraftledning mellom Lillehammer og Hadeland (melding sendt NVE)
• Tilknytningstiltak i Vang transformatorstasjon
• Temperaturoppgradering og oppisolering av kraftledningene Balberskaret-Vang-Minne-Frogner og Aura-Vågåmo, samt tiltak i Vågåmo transformatorstasjon

Planlagte prosjekter (trinn 2)

• Ny 420 kV kraftledning Lillehammer-Oslo, inkludert transformatorstasjoner
• Ny 420 kV kraftledning Nedre Vinstra-Fåberg
• Oppgradere Vang og Minne transformatorstasjoner til 420 kV
• Ny 420 kraftledning Vågåmo-Øvre Vinstra-Nedre Vinstra, inkludert transformatorstasjonene Vågåmo, Øvre Vinstra og Nedre Vinstra
• Fornye Eidskog transformatorstasjon
• Fornye Skarnes og Kongsvinger transformatorstasjoner

Spenningsheving til 420 kilovolt (trinn 3)

Når tiltakene i trinn 1 og 2 (med unntak av Eidskog, Skarnes og Kongsvinger) er gjennomført er det mulig å heve spenningsnivået fra 300 til 420 kilovolt for hele området.

Spenningshevingen vil styrke forsyningssikkerheten, øke kapasiteten til å knytte til mer forbruk og produksjon, samt øke overføringskapasiteten for hele regionen.

Mulige fremtidige kapasitetsutvidelser (trinn 4)

Tiltakene i målnettet vil legge til rette for mye nytt forbruk og ny produksjon, men volumene i kapasitetskø og som har forespurt kapasitet er mye større. Statnett vil derfor se nærmere på hvordan vi kan legge til rette for ytterligere vekst utover det som målnettet gir av kapasitet.

En ny 420 kV forbindelse mellom Midt-Norge og Østlandet gjennom Østerdalen og en tredje 420 kV forbindelse mellom Lillehammer og Oslo er blant tiltakene vi vil utrede.

Fleksibilitet viktig for å utnytte dagens nett bedre

Innlandet har underskudd av kraft om vinteren og overskudd om sommeren. Frem til de gamle anleggene er fornyet og forsterket, vil driften av systemet bli krevende.

Det skyldes at dagens nett er høyt utnyttet, i tillegg vil det være behov for utkoblinger i deler av nettet mens vi bygger nytt nett. For store deler av området vil nytt forbruk og ny produksjon møte lokale begrensninger deler av året.

- Vi ser på muligheter for å knytte til noe nytt forbruk og ny produksjon før nye nett-tiltak er på plass, ved å tilby tilknytning på særlige vilkår for å håndtere begrensningene. Dette gjør vi i samarbeid med Elvia, Vevig og Fjellnett. Potensialet for dette er imidlertid begrenset på kort sikt, og det er behov for nærmere analyser før ytterligere tilknytning med særlige vilkår er aktuelt.

- Vi gjennomfører temperaturoppgraderinger av eksisterende ledninger for å utnytte nettet bedre der det er mulig. I enkelte tilfeller forventer vi også å drifte nettet med noe lavere forsyningssikkerhet enn i dag med økt risiko for at kunder vil oppleve avbrudd i strømforsyningen, fortsetter Løvås.

Batterier kan spille en viktig rolle i å forbedre utnyttelsen av nettet fremover. Vi er kjent med at flere aktører vurderer batterier, og det kan bidra positivt for nettet. Batterier i kombinasjon med sol og vindkraft kan være gunstig.

Reservere mer i planlagt nett

I områdeplanarbeidet har Statnett analysert hva planlagte tiltak i nettet kan gi at kapasitet til tilknytning av nytt forbruk og ny produksjon i Innlandet.

- Når målnettet er på plass, og nettet driftes på 300 kV, vil vi kunne knytte til rundt 500 MW. Når nettet både vest og øst for Mjøsa er oppgradert og driftes på 420 kV, kan vi knytte til totalt 800 MW nytt forbruk i Mjøs-området utover det som er reservert i dag. Dersom en større andel av forbruket kommer vest for Mjøsa enn det som ligger i dagens bestillinger, kan vi sannsynligvis tilknytte enda mer, sier Løvås.

Målnettet gir også kapasitet til nytt forbruk under andre stasjoner i Innlandet, og her vil det være lokal kapasitet i stasjonene som begrenser først.

- Planene om ny produksjon er spredt over store deler av Innlandet, men de største volumene er i Østerdalen og Mjøs-området. Når målnettet er på plass, er det mulig å knytte til om lag 800 MW ny produksjon med drift på 300 kV, og totalt rundt 1300 MW produksjon med 420 kV drift, forutsatt at det installeres tilstrekkelig transformatorkapasitet og reaktiv kompensering, sier Løvås.

Målnettet muliggjør tilknytning av mer forbruk og produksjon i Kongsvinger-regionen som forsynes via Minne transformatorstasjon, men det kan i tillegg bli behov for ytterligere tiltak i 132 kV nettet mellom Minne og Charlottenberg. Statnett og Elvia utreder nå behov og aktuelle tiltak i dette nettet.

Fakta om områdeplanen

• Områdeplanen beskriver et målbilde for utviklingen av transmisjonsnettet i området.
• Planen vil normalt bli oppdatert annethvert år slik at endringer i samfunnets behov, og viktige utviklingstrekk blir fanget opp. De første utviklingstrinnene i planen er relativt sikre, mens samfunnsutviklingen påvirker senere utviklingstrinn i større grad.
• Hovedstrømnettet gjennom Gudbrandsdalen, fra Sunndalsøra til Oslo, er blant de høyest prioriterte i Systemutviklingsplanen, som er Statnetts overordnede plan for utvikling av kraftsystemet.