Statnett publiserer i dag rapporten "Et effektivt markedsdesign for fremtidens kraftsystem", den siste i rekken av temarapporter Statnett har utarbeidet i forbindelse med Systemutviklingsplan 2023 som ble lagt fram tidligere i høst.
- Skal vi få til den store omstillingen til nullutslipp må vi ha et markedsdesign som spiller på lag og sikrer at vi når målene på en effektiv måte. Kraftmarkedet er et verktøy som gir oss muligheten til å disponere kraftressursene riktig, og gi oss nødvendige signaler for hvor det er gunstig med investeringer i nett, ny produksjon og nytt forbruk, sier konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett.
|
Et effektivt markedsdesign for fremtidens kraftsystem Som en del av arbeidet med Systemutviklingsplanen 2023 presenterer Statnett temarapporten Et effektivt markedsdesign for fremtidens kraftsystem. Rapporten adresserer en rekke temaer og kommer med konkrete anbefalinger til hvordan markedet bør utformes. Statnett ønsker at denne rapporten skal være et utgangspunkt for videre diskusjon med myndighetene og bransjen om hvordan kraftmarkedet bør utformes. |
Det grønne skiftet innebærer høy vekst i kraftforbruket, utfasing av fossil kraftproduksjon og en stor utbygging av særlig vind- og solkraft. Dette gir noen vesentlige endringer. Vi får større og raskere endringer i priser og i kraftflyt. Det blir også behov for investeringer i store mengder ny fleksibilitet for å sikre effektbalansen time for time, siden sol og vind bare i begrenset grad bidrar til å dekke etterspørselstopper. Det er helt avgjørende at kraftmarkedet utformes for å møte disse utfordringene på en effektiv måte.
Forbruksfleksibilitet og effektinvesteringer er viktig
I et kraftsystem med en stadig større kortsiktige svingninger i produksjonen må forbruket i større grad være i stand til å tilpasse seg. Ved at prissignaler når frem til flest mulig forbrukere gir det aktørene mulighet til å redusere egne kostander og bidra til at produksjon og forbruk er i balanse. Investeringer i batterier, hydrogenproduksjon og -lager og varmelagring vil også bli viktig for å oppnå økt fleksibilitet.
Spørsmålet om markedet vil sikre nok kraftproduksjon til å dekke etterspørselen når det er lite vind og sol diskuteres bredt i Europa. Flere land har eller vurderer å innføre ulike tiltak for å sikre effektbalansen gjennom ulike former for kapasitetsmekanismer. En kapasitetsmekanisme innebærer at myndighetene kjøper inn kapasitet for å sørge for balanse mellom produksjon og forbruk i de tilfellene det er lite kapasitet tilgjengelig i markedet. Fleksibilitet på forbrukssiden og tilstrekkelig produksjonskapasitet, også når det ikke blåser eller er sol, er nødvendig for at et kraftsystem basert på fornybar energi skal fungere i Europa i framtiden.
- For Norges del er utgangspunktet litt annerledes. Vi har allerede mye effekt gjennom den regulerbare vannkraften. Samtidig er det viktig også for Norge at nytt forbruk er mer fleksibelt enn dagens forbruk og vi trenger nye investeringer i effekt fra regulerbar vannkraft. Selv om vi i rapporten slår fast at vi ikke ser behov for et kapasitetsmarked i Norge de neste 10-15 årene er det noe vi vil følge tett i årene som kommer, avslutter Gunnar Løvås.
Statnett vil avholde et webinar om temaet der rapporten presenteres 8. januar kl 10.00. Påmelding her.