- Selv om vi har hatt høye priser i Norge den siste tiden har handelen med utlandet gitt store inntekter både på import og eksport av kraft. Det kommer norske forbrukere til gode med nærmere fire milliarder i lettelser når vi nå setter forbrukstariffen til null fra første april, sier konsernsjef Hilde Tonne i Statnett.

Når det handles med kraft over grenser, får den enkelte produsent betalt den prisen som er i sitt område, mens industri og andre forbrukere betaler prisen i området de forbruker kraften. Prisforskjellen mellom disse områdene utgjør såkalte flaskehalsinntekter og tilfaller eieren av infrastrukturen. Forbindelsene mellom Norge og landene rundt er eid av Statnett sammen med en partner på andre siden.

Tariffen som utgjør Statnetts andel av nettleien for 2022 ble satt 1. oktober og hadde allerede tatt høyde for høye forventede flaskehalsinntekter. Samtidig har den ekstraordinære situasjonen i det europeiske kraftmarkedet gjort at inntektene har blitt svært store. Inntektene for 2021 ble på rekordhøye 5,6 milliarder. Nå viser prognosene at de vil bli vesentlig høyere for 2022, og vil bli på minst sju milliarder i løpet av året. Allerede i januar passerte flaskehalsinntektene 1,4 milliarder kroner. Alle flaskehalsinntektene vil benyttes til reduksjon i tariffen over tid.

-Høye flaskehalsinntekter vil holde tariffen lavere enn forventet i årene som kommer. Disse inntektene dekker utgifter som vi ellers ville måtte hentet inn over nettleien. Derfor bidrar inntektene også til det løftet Statnett skal gjøre for å legge til rette for elektrifisering og ny industri med opp mot 100 milliarder i investeringer de neste ti årene, sier konsernsjef Hilde Tonne i Statnett.

Statnett eier og drifter det nasjonale transmisjonsnettet for kraft i Norge. Noen få store industrikunder er direkte knyttet til dette nettet og de vil få lettelsene i tariffen direkte fra Statnett. De fleste bedrifter og sluttbrukere er knyttet til nettet hos regionale og lokale netteiere. Disse inkluderer Statnetts andel av nettleien i sin nettleie. Hittil i år har Statnetts andel av nettleien tilsvart rundt 5 øre per kilowattime for sluttbrukere.

Statnett har en god dialog med både nettselskapene og reguleringsmyndighetene om hvordan dette kan håndteres. Det er det enkelte nettselskap som har ansvaret for at denne endringen nå videreføres til sluttbrukerne, og Statnett legger til grunn at reduksjonen kommer nettkundene til gode så snart som mulig.