Sekundærreserver kalles oftes for aFRR, som står for automatic Frequency Restoration Reserve. aFRR aktiveres for å bringe frekvensen tilbake til 50,00 Hz, og frigir dermed den aktiverte primærreserven slik at den er tilgjengelig til å håndtere nye feil og ubalanser. I øvrige Europa brukes aFRR også for å kontrollere balansen per land. aFRR omtales også som Load Frequency Control (LFC).

I likhet med primærreserver er sekundærreserver en automatisk reguleringsfunksjon. Aktiveringen av aFRR håndteres i Statnetts driftssentralsystem.

Automatikken følger med på om frekvensen er over eller under 50,00 Hz og aktiverer aFRR jevnt blant alle leverandører i hele Norden, såkalt pro rata. Det sendes da et reguleringssignal fra Statnett til leverandørens (BSP) kontrollsystem, som automatisk endrer effektresponsen i anlegget.

I dag er det i hovedsak produksjonsanlegg som leverer aFRR, men også forbruk eller energilager som oppfyller de tekniske kravene kan være aktuelle.

Tekniske spesifikasjoner

Full aktiveringstid (FAT) for aFRR er i dag maksimalt 5 minutter etter sendt signal fra TSO, men Statnett foretrekker en full aktiveringstid på 2 minutter eller mindre. Minste budstørrelse er på 1MW. 

For å delta i aFRR-markedet må aktørene ha en tilstrekkelig kommunikasjonsløsning for å motta signaler for endring av settpunkt i sanntid. 

Oppkobling til aFRR skjer via et lukket nettverk som nå er under reetablering. Kommunikasjon for aFRR er ikke tilgjengelig over internettforbindelse (som f.eks. ECP). I påvente av at nettverket reetableres må oppkoblingen foretas via en driftssentral med eksisterende ICCP-forbindelse til Statnett SCADA-system.

Om noen år (tidligst 2026) er en ny løsning for nettverket rullet ut. Da kan aktører koble seg direkte på vårt tilknytningspunkt i dette lukkede nettverket fra deres SCADA-system i henhold til de betingelser som vil gjelde.  

Mer informasjon om tekniske krav for aFRR kan finnes i dokumentene nederst på siden.

Dagens marked

aFRR ble implementert i Norden i 2013. Siden da har nordiske TSOer i fellesskap bestemt hvilke volumer som skal kjøpes inn, når aFRR skal brukes, og hvordan reservene skal fordeles mellom de nordiske landene. De siste årene har TSOene prioritert å kjøpe aFRR i de timene hvor det er ekstra utfordrende å sikre balansen i kraftsystemet: Ramping-timene på morgen og kveld, og i forbindelse med døgnskift.

Tidligere har TSOene kjøpt inn reserver i ukentlige nasjonale markeder med noe ulike design. 7.desember 2022 ble et fellesnordisk kapasitetsmarked for sekundærreserver (aFRR CM) lansert. Det vil bidra til å sikre forsyningssikkerheten på en mer samfunnsøkonomisk effektiv måte ved å bedre utnytte tilgjengelige reserver på tvers av de nordiske landegrensene.

Behovet for aFRR dimensjoneres nå per budområde. Statnett er "Market Operator" for tjenesten, og markedet klareres hver dag før driftsdøgnet (D-1). Gjennom det nye markedet blir flere reserveressurser tilgjengelige på tvers av budområder og landegrenser.

Dette gjør at de samlede reservene som er tilgjengelig for å opprettholde balansen i systemet blir større. Norge, Sverige og Danmark deltok fra start, mens Finland deltok med noen begrensninger fra driftsdøgnet 25. desember 2022.

Informasjon om anskaffet volum av aFRR publiseres i dokumentlisten "Market information aFRR procurement" lenger ned på siden og på nordisk NUCS-løsning.

Utvikling av aFRR

Utvikling av aFRR inngår i planene for Nordic Balancing Model. Lanseringen av det fellesnordiske kapasitetsmarkedet var en viktig milepæl i dette arbeidet.

Utviklingen av det nordiske aFRR-markedet bygger på erfaringer fra pilotprosjektet Haslepiloten der Statnett og Svenska kraftnät reserverte overføringskapasitet for utveksling av reserver basert på en samfunnsøkonomisk optimering av overføringskapasiteten i energimarkedet (spotmarkedet) og reservemarkedet.

Metoden for etablering av nordisk kapasitetsmarked ble godkjent av ACER i 2020. Mer informasjon om Haslepiloten kan finnes i dokumenter lenger ned på siden.

Aktiveringsmarked

I planene til de nordiske TSOene ligger det at man skal over til et aktiveringsmarked for aFRR basert på prinsippene om MACE[1]. Det går ut på at aFRR-behovet per elspotområde beregnes, for så å finne de billigste budene å aktivere i en felles optimalisering.

I et aktiveringsmarked vil reservene aktiveres i prisrekkefølge i stedet for pro rata som i dag, og tilbyderne kan levere aktiveringsbud selv om de ikke har deltatt i et kapasitetsmarked.

Statnett planlegger for oppstart av nordisk aktiveringsmarked for aFRR i forbindelse med tilknytningen til den felles-europeiske plattformen PICASSO, som er en del av implementeringen av europeiske retningslinjer for balansering (EB GL). Utviklingen i arbeidet med ny nordisk balanseringsmodell kan følges på NBM sin nettside.   

[1] Modernised Areal Control Error eller innstillingsfeil - dette innebærer at ubalansen per budområde måles og inngår i balanseringsprosessen.

Vil du levere aFRR?

Statnett er hele tiden interessert i nye aktører til reservemarkedene. Etter oppstart av aFRR CM er aktører i NO3 og NO4 spesielt relevant. Nye aktører må gjennom en prekvalifiseringsprosess som bl.a. inkluderer testing av kommunikasjonsløsning og responstid. Mer informasjon om deltagelse i aFRR-markedet, prekvalifisering, tekniske krav og søknadsskjema kan finnes i dokumentene nedenfor.

BSP-er som er kvalifisert for å delta i aFRR-markedet:

  • Eviny AS
  • Hafslund Kraft AS
  • Hydro Energi AS
  • Lyse Produksjon AS
  • Sira-Kvina Kraftselskap
  • Skagerak Energi AS
  • Statkraft Energi AS
  • Å Energi AS