Namsos-Åfjord

Ofte stilte spørsmål

• Hvorfor planlegger Statnett å bygge denne kraftledningen?

  Prosjektet Namsos-Surna bidrar for det første til å realisere vindkraftutbyggingen i Trøndelag, for det andre forbedrer vi strømforsyningen i hele regionen, og ikke minst gir dette økt kapasitet i strømnettet mellom nord og sør i Norge.

• Hvor lang blir den?

  Ca. 120 km.

• Når vil Namsos - Åfjord stå ferdig?

  Statnett planlegger idriftsettelse av denne forbindelsen i løpet av 2019. Planlagt byggestart i 2016.
• Hva er estimert kostnad for prosjektet?

  Prosjektet skal utføres i to byggetrinn. Første byggetrinn innebærer utbygging av delprosjektene Namsos-Åfjord og Surna-Snilldal. Samlet estimert kostnad for første byggetrinn er 2,95-3,09 milliarder kroner. Andre byggetrinn innebærer utbygging av siste delstrekning mellom Åfjord og Snilldal. Estimert kostnad for Åfjord-Snilldal er 1,9-2,7 milliarder kroner.

• Hvem skal betale for kraftledningen?

  I følge det endelige vedtaket fra Olje- og energidepartementet skal den nye kraftledningen fra Namsos til Trollheim inngå i sentralnettet, det betyr at prosjektet vil finansieres over sentralnettstariffen.

• Blir kraftledningen en del av sentralnettet?

  I følge vedtaket fra Olje- og energidepartementet vil kraftledningen bli en del av sentralnettet.

• Hva er kapasiteten til kraftledningen?

  Med Namsos – Hofstad (Roan) – Åfjord (Storheia) på plass, er det plass til ca 800 MW vindkraft. Kraftledningen bygges med spenningsnivå 420 kV.

• Er det nødvendig både å bygge denne og Ørskog - Fardal?

  Ørskog – Fardal er en svært viktig ledning for å bedre forsyningssikkerheten i Midt- Norge. Samtidig er den positiv for denne forbindelsen og for vindkraften, i og med at den gir en sterk forbindelse ut og inn av Midt-Norge, også videre sørover til andre områder med stort forbruk.

   

  Namsos-Roan-Storheia gir energi til Midt-Norge totalt sett, men vindkraft produserer bare når det blåser. Det er derfor behov for å ha en sterk forbindelse til område med annen type energiproduksjon for å dekke det kontinuerlige energibehovet i Midt-Norge.

• Hva skal til før den blir bygget?

  Ledningen blir bygget dersom det blir behov for den, altså dersom det blir bygget ut så mye vindkraft at den trengs.

• Hvor lang tid tar det fra Statnett bestemmer seg for å bygge til det står ferdig?

  Første byggetrinn innebærer utbygging av delprosjektene Namsos-Åfjord og Surna-Snilldal. Planlagt byggestart for første byggetrinn er mai/juni 2016. Planlagt ferdigstilelse er i løpet av 2019.

• Er det like mye tap i en kabel som i en luftledning?

  Tap må beregnes for hvert enkelt, konkrete tilfelle. Generelt sett har likestrømskabler lave tap i selve kabelen, men høyere i omformerstasjonene. Totalt sett blir tapene ganske like for de spenningsnivåene vi opererer.

   

  I 2006 var gjennomsnittlig tap i sentralnettet 2,5 %.

   

  Tapene er lavere på høye spenningsnivåer enn på lave, og øker ved høy utnyttelse av nettet. Derfor går tapene ned når man bygger nye ledninger.

• Er det aktuelt å legge den som kabel?

  Vi har vurdert kabler på generelt grunnlag, men ser ikke at det er et godt alternativ her.

   

  Bruk av kabler på dette spenningsnivået er dessuten vesentlig dyrere, erfaringsmessig 5 – 10 ganger mer kostbart enn en luftledning og vil dermed gjøre vindkraften enda dyrere å realisere.

• Hva skal til for at Statnett velger kabel?

  Vi velger kabel der det er den beste løsningen samlet sett, etter at teknologi, miljø og økonomi er vurdert. Bruk av kabler på 420 kV spenningsnivå er dessuten vesentlig dyrere, erfaringsmessig 5 – 10 ganger mer kostbart enn en luftledning og vil dermed gjøre vindkraften enda dyrere å realisere. 

  
  I de fleste prosjekter blir det nå vurdert alternativ med kabler på hele eller deler av strekningen. Hva som skal utredes nærmere, avgjør NVE bl.a. på bakgrunn av høringsuttalelsene som kommer inn når meldingen er på høring.

  
  Imidlertid tilsier myndighetenes retningslinjer at overføring av strøm på dette spenningsnivået skjer som luftledning i og med at kabelalternativene normalt blir svært kostbare (8-12 ganger dyrere enn luftledning) i tillegg til at jordkabelanlegg på dette spenningsnivået også er et inngrep i naturen:
  St.prp. nr. 19 (2000 – 2001):

  
  ”420/300 kV vert bygd som luftleidning. Berre i heilt spesielle unntakstilfelle med særs sterke miljøomsyn, bør kabling vurderast. Ein bør vere merksam på at kabelarbeid for leidningar med høg spenning også er eit vesentleg naturinngrep.”

• Hvordan blir grunneiere og andre rettighetshavere kompensert?

  Statnett tar sikte på å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, men søker likevel om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse i tilfelle det ikke skulle bli mulig å oppnå enighet. Arbeidet med grunnerverv vil som oftest først påbegynnes når endelig trasé er avklart, ledningen er godkjent av myndighetene og Statnetts styre har besluttet at arbeidene skal igangsettes. 

   

  Beregne bruksverdi

  Erstatningen skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tap som eiendommen påføres av tiltakshaver. Som oftest benyttes en bruksverdiberegning for å finne dette tapet, ettersom denne normalt gir grunneieren den høyeste erstatningen i lys av den type inngrep som er vanlig i kraftledningssaker. jfr. Ekspropriasjonserstatningslovens § 6. 

   

  Ekspropriasjon av grunn eller rettigheter til en kraftledningstrasé er ikke tidsavgrenset og erstatningen skal derfor alltid foreligge som en engangserstatning. jfr. Oreigningslovens § 22. 

   

  Forhold som det tilbys erstatning for kan deles i to hovedkategorier:

  • Verditap på klausulert/ervervet areal, for eksempel grunn- og venteverdi i skog
  • Ulemper for resteiendom. For eksempel forringet utsikt, støy, redusert tomteutnyttelse, vanskeliggjort skogsdrift, arronderingsulemper for jord- og skogbruk etc. 

  
  Sistnevnte kategori kan like gjerne gjelde eiendommer som ikke er direkte berørt av klausuleringsbeltet. Statnett gjør en skjønnsmessig vurdering av hvilke eiendommer dette gjelder.  

   

  Minnelige avtaler

  I forbindelse med minnelige avtaler forenkles ofte erstatningsberegningene i forhold til en detaljert bruksverdikalkyle som er vanlig i skjønn. Erstatningssummene er imidlertid fundamentert på bruksverdiprinsipper og gjenspeiler profilen på disse.

• Er de elektromagnetiske feltene fra kraftledningene helseskadelige?

  Mange som bor i nærheten av kraftledninger er urolige for det elektromagnetiske feltet, og mulige helsevirkninger. 

   

  Statens strålevern viser til at det ikke er dokumentert noen negative helseeffekter ved eksponering for høyspentanlegg så lenge verdiene er lavere enn grenseverdien som er 200 mikrotesla (µT). Dette gjelder for voksne og barn. I dagliglivet vil ingen bli eksponert for verdier i nærheten av grenseverdien.

   

  Forskning er utført på celler, dyr og mennesker, da som befolkningsundersøkelser. Samlet har befolkningsundersøkelser vist at barn som vokser opp nær høyspentlinjer hvor magnetfeltet i snitt over året er rundt 0,4 µT eller mer kan ha en økt risiko for å utvikle leukemi. Denne sammenhengen er ikke bekreftet med celle- og dyreforsøk, noe som er helt nødvendig for å kunne konkludere med at det er en sammenheng. Til tross for at det er usikkert hvorvidt sammenhengen mellom nærhet til høyspentanlegg og leukemi er reell, har myndighetene valgt å følge et varsomhetsprinsipp når det gjelder problemstillingen.

   

  Det er ikke påvist at økt risiko for kreft hos voksne eller for andre kreftformer hos barn kan knyttes til det å bo nær høyspentanlegg, heller ikke andre former for helseskade.

   

  Statnett sørger for å være kontinuerlig oppdatert på forskning om eventuelle helsevirkninger av elektromagnetiske felt fra høyspentledninger.

   

  For mer informasjon gå inn på Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sin side om strøm og helseeffekter